Hopp til innhold

Veibruksavgift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bensinavgift»)

Veibruksavgift er norske særavgifter som skal belaste brukere av motorkjøretøy kostnader de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft (ekstern kostnader).[1][2] Veibruksavgift på drivstoff i Norge omfatter veibruksavgift på bensin (bensinavgift) og veibruksavgift på autodiesel (autodieselavgift).[3] Til 1993 ble veibruksavgift på dieseldrevne personbiler beregnet per kjørte kilometer ved hjelp av telleverk montert i hver enkelt kjøretøy.[4][5]

Veiprising, avgift per kjørte kilometer, er et alternativ til avgift på drivstoff og er aktuelt alternativ for kjøretøy som går på batteri.[6][7][8] Ifølge TØI fører 10 % økning i prisen på fossilt drivstoff til 2 % redusert forbrukt av fossilt drivstoff.[9] Veibruksavgifter legges som hovedregel på drivstoff, men kan også ilegges utkjørt distanse. Diesel har lavere veibruksavgift enn bensin og litt høyere CO2-avgift.[10][11] De eksterne kostnadene per kjørt kilometer er høyest i tettbygd strøk blant annet fordi de flere personer eksponeres for støy og forurensing.[1][2]

I 2026 vedtok Stortinget å sette veibruksavgiftene til null fra 1. april til 1. september etter forslag fra Sp, Høyre, FrP og KrF, mot Støre-regjeringa sine ønsker.[12] Ifølge Transportøkonomisk institutt er en reduksjon i veibruksavgiftene lite treffsikkert for økonomisk omfordeling: Blant de 10 % med lavest inntekt er det 20 % som har bil, mens de 10 % med høyest inntekt har 86 % bil og 42 % har to biler (tall fra 2026). De med lavest inntekt bruker i gjennomsnitt 2800 kroner på drivstoff årlig, mens de med høyest inntekt bruker 13.000 kroner.[13]

Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddelen, og hvor blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt i båter og snøscootere i veiløse strøk.

Avgiftssatsene i 2019 var 5,25 kroner per liter for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 5,29 kroner per liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.

Statens inntekter fra veibruksavgiften på bensin utgjorde i 2008 om lag 7,9 milliarder kroner.[trenger referanse]

Bensin er i tillegg til veibruksavgift også ilagt CO2-avgift og merverdiavgift. I 2026 var CO2-avgiften 3,80 kroner/liter og veibruksavgiften 3,77 kroner/liter samt merverdiavgift.[11] I 2010 var CO2-avgiften på bensin 0,86 kroner per liter mens merverdiavgiften er på 25 % Med en pumpepris på 12,50 kroner per liter vil 2,50 kroner (20 %) være merverdiavgift, 4,54 kroner (36 %) være veibruksavgift og 0,86 kroner (7 %) være CO2-avgift. Samlet utgjør avgiftene på bensin i dette tilfellet 7,90 kroner per liter eller om lag 63 % av pumpeprisen.

Autodiesel

[rediger | rediger kilde]

Avgiftsplikten på autodiesel omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper som i hovedsak brukes utenfor offentlig vei.[14] Slik olje er ikke ilagt veibruksavgift på autodiesel, men ilegges grunnavgift på fyringsolje.

Veibruksavgiften på autodiesel i Norge var i 2013 på 3,75 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,80 kroner per liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen mineralolje samt 1,87 kroner per liter biodiesel.[15]

Statens inntekter fra veibruksavgift på autodiesel utgjorde i 2008 om lag 7,2 mrd. kroner.[trenger referanse]

Autodiesel er i tillegg til veibruksavgift på autodiesel ilagt CO2-avgift og merverdiavgift. I 2026 var CO2-avgiften 4,40 kroner/liter og veibruksavgiften 2,28 kroner/liter samt merverdiavgift.[11] I 2010 var CO2-avgiften på mineralolje 0,58 kroner per liter mens merverdiavgiften er på 25 %. Med en pumpepris på 12,50 kroner per liter vil 2,50 kroner (20 %) være merverdiavgift, 3,56 kroner (28 %) være veibruksavgift på autodiesel og 0,58 kroner (5 %) være CO2-avgift. Samlet utgjør avgiftene på autodiesel i dette tilfellet 6,64 kroner per liter eller om lag 53 % av pumpeprisen.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Finansdepartementet (4. juni 2018). «Veibruksavgift på drivstoff». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 29. januar 2019.
  2. 1 2 Christian Steinsland m.fl. (28. november 2022). «TØI-forskere har gjort transportanalyser for en omfattende Konseptvalgutredning for veibruksavgift og bompenger». Transportøkonomisk institutt (på norsk). Besøkt 23. september 2026.
  3. ↑ «Arkivert kopi». www.statsbudsjettet.no. Arkivert fra originalen 29. januar 2019. Besøkt 29. januar 2019.
  4. ↑ Hovi, Inger Beate (1995). Konsekvenser av nytt avgiftssystem for eie og bruk av dieseldrevne personbiler. Oslo: Transportøkonomisk institutt. ISBN 8271339419.
  5. ↑ Motorvognavgiftene. NOU 1975: 42. Oslo: Universitetsforlaget. 1975. ISBN 8200702340.
  6. ↑ NTB (30. september 2019). «Ny rapport foreslår å fjerne bompenger, fergebilletter og bilavgifter». Tu.no (på norsk). Besøkt 23. september 2026.
  7. ↑ Sett pris på miljøet. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. NOU 2015:15. 2015. ISBN 9788258312533.
  8. ↑ Et helhetlig skattesystem. NOU 2022: 20. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. 2022. ISBN 9788258315299.
  9. ↑ «Bilavgiftenes klimaeffekt». Transportøkonomisk institutt (på norsk). 6. februar 2021. Besøkt 29. september 2026.
  10. ↑ Knut Rosendahl (21. august 2026). «Debatt: Det er gode faglige grunner til å avslutte kuttene i drivstoffavgiftene». www.aftenposten.no. Besøkt 23. september 2026.
  11. 1 2 3 NTB (22. mars 2026). «Slik er avgiftsnivået på bensin og diesel». Finansavisen. Besøkt 29. september 2026.
  12. ↑ NTB (26. mars 2026). «Stortinget vedtok kutt i drivstoffavgiftene – regjeringen overkjørt». Finansavisen. Besøkt 3. september 2026.
  13. ↑ Halse, Askill Harkjerr; Johansen, Bjørn Gjerde; Kallbekken, Steffen; Skjeflo, Sofie Waage; Westberg, Nina Bruvik (27. august 2026). «(+) Avgiftskutt på drivstoff er lite treffsikkert». dagogtid (på norsk nynorsk). Besøkt 23. september 2026.
  14. ↑ AS, TV 2 (25. mars 2026). «Misfornøyd med avgiftskutt: – De glemmer oss». TV 2. Besøkt 23. september 2026.
  15. ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2013. Besøkt 11. oktober 2013.
Autoritetsdata