Tjenestenektangrep
Tjenestenekt (denial-of-service, DoS) eller distribuert tjenestenekt (distributed denial-of-service, DDoS) brukes innen Informasjons- og IT-sikkerhet for å beskrive et angrep hvor en tjeneste blir oversvømmet med mye trafikk av én eller flere maskiner. Den kan være rettet mot en nettside, server eller annen ressurs på internettet.[1] Et vellykket tjenestenektangrep foråsaaker at nettsiden blir nede, krasje eller bli utilgjengelig.[2]
Tjenestenektangrep har vokst til å bli et problem på Internett, særlig distribuerte varianter (distributed DoS, DDoS), hvor DDOS-trafikk genereres typisk med bottnett som kan bestå av flere millioner infiserte datamaskiner via nettverket.[3] Alle disse maskinene samlet vil ha større båndbredde enn offeret, noe som utnyttes til å sende så mye data til offeret at legitim trafikk ikke vil komme igjennom.
Et tjenestenektangrep må ikke nødvendigvis utføres via et nettverk. Det er mulig å lage programmer/skadevare som ikke gjør annet enn å kopiere seg selv. Etter kort tid vil prosessoren bli overarbeidet og systemet vil stoppe.
Metoder for angrep
[rediger | rediger kilde]Ping
[rediger | rediger kilde]Et ping-angrep er basert på å sende et stort antall ping-pakker til et mål. Har angriperen større båndbredde enn målet vil målet etter hvert ikke greie å ta imot flere pakker. Båndbredden blir sprengt.[4]
Nuke
[rediger | rediger kilde]Et nuke-angrep er en protokollangrep sender en pakke, som oftest gjennom ICMP, som er fragmentert.[5] Pakken utnytter en programvarefeil i operativsystemet og maskinen vil krasje. Dette er også kjent som «dødens ping».[6] Dette kan føre til ustabilitet i eldre systemer.
Hvordan identifisere angrep
[rediger | rediger kilde]Det finnes et par tiltak man kan ta: [7]
- Mistenkelige mengder trafikk på nettverket fra samme IP-adresse
- En økning i forespørsler til en enklet side eller endepunkt
- merklige trafikkmønstre på forskjellige tider av døgnet
Hvordan redusere et DDoS-angrep?
[rediger | rediger kilde]Hovedproblemet er å skille mellom angrepstrafikk og normal trafikk og det finnes flere strategier [7]:
- Hastighetsbegrensning, dvs. begrense antall forespørsler en server godtar i et tidsvindu
- Anskaffe Web Application Firewall (WAF) som kan filtrere trafikk basert på en rekke regler
- Bruke Anycast-nettverksdiffusjon for å spre angrepstrafikken over et distribuert nettverk
- Bruke "Black hole"-ruting, dvs. droppe inngående trafikk uten å informere avsender om at dataene ikke nådde server.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Eivind (29. februar 2016). «DDoS-angrep». Nettvett.no. Besøkt 12. september 2025.
- ↑ «Hva er et DDoS angrep? Les alt du trenger å vite om DDoS». one.com (på norsk). Besøkt 12. september 2025.
- ↑ Jøsang, Audun (2023). «6». Informasjonssikkerhet. Universitetsforlaget. s. 132. ISBN 978-82-15-06817-6.
- ↑ «Ping (ICMP) flood DDoS attack». www.cloudflare.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- ↑ «Nuke». www.radware.com. Besøkt 12. september 2025.
- ↑ «Ping of death DDoS attack». www.cloudflare.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- 1 2 «What is a distributed denial-of-service (DDoS) attack?». www.cloudflare.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.