Gitter

Gitter er ofte laga av smijern eller støypejern, i mellomalderen blei det òg nytta messing. Metallstengene, -strimlane eller -banda i gittera var laga av metall og blei haldne saman i skjeringspunkta med samanføyingar eller naglar. Samanføyinga av stengene fekk snart stor variasjon og kunstnerisk utforming. Dei glatte stengene og banda blei seinare dekorerte med smidde eller støypte blad, blomar, arabeskar, menneske- og dyrefigurar, og til og med groteskar, slik at gittera til slutt blei betydelege kunstverk og luksuriøst utsmykka med teknikkar som forgylling.

I dag kan ein bruka konstruksjonsstål, mjukt jern eller reint jern.^[1] Smibronse blir også bruka nokre stader.

Gitter er blitt mykje nytta i kyrkjer og kapell, for å avslutta koret i eit skip, for å inneslutta gravminne inne i kyrkjene, for å ramma inn døypefontar og elles rundt brunnar og offentlege monument. Under renessansen blei gitter også vanlege i privat arkitektur,^[2] og er blitt verande det til moderne tid, med varierande bruk til portar, dører, vindauge, opningar og gjerde. For å endra den typiske svarte jernfargen kan ein nytta forgylling, forkopring, fornikling og liknande.

Karakteristiske døme på gitter er det gotiske gitteverket ved Quintin-Massys-brunnen i Antwerpen, gitteret i Freising domkyrkje, gitteret ved gravmælet til Karl IV i Praha domkyrkje og gitteret ved Augustusbrunnen í Augsburg.