John William Strutt

John William Strutt
Født		John William Strutt 12. nov. 1842[1][2][3][4] Langford Grove (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5][6][7]
Død		30. juni 1919[1][2][4][8] (76 år) Witham[9] Terling Place (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[10]
Beskjeftigelse		Fysiker, politiker, universitetslærer, matematiker, kjemiker
Embete		Medlem av Det kongelige råd (1905–) President of the Royal Society (1905–1908) medlem av Overhuset (1873–1919) Lord Lieutenant of Essex (1892–1901) Chancellor of the University of Cambridge (University of Cambridge, 1908–1919) president (London Mathematical Society, 1876–1876) styreleder (Society for Psychical Research, 1919–1919) direktør (Cavendish Laboratory, 1879–1884)
Akademisk grad		Bachelorgrad (1865; deles ut av: University of Cambridge)[11] Master of Arts (1868; deles ut av: University of Cambridge)[11]
Utdannet ved		Harrow School (1856–)[12][10] Trinity College (1861–1865)[7][10][13][14] Eton College (–1852*)[12][7][10] University of Cambridge (–1868; akademisk grad: doktor)[7][15]
Doktorgrads- veileder		Edward Routh (first doctoral advisor)[16] George Stokes (second doctoral advisor) James Clerk Maxwell (third doctoral advisor)[15]
Ektefelle(r)		Evelyn Strutt, Baroness Rayleigh of Terling Place (1871–)[13][17][18]
Far		John James Strutt[19][20]
Mor		Clara Vicars[19][20]
Barn		Robert Strutt[20] Arthur Strutt[20] Julian Balfour Strutt[20] William Maitland Strutt[20]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Terling (All Saints) Churchyard[21]
Medlem av		15 oppføringer Royal Society Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences Accademia delle Scienze di Torino[9] Göttingens vitenskapsakademi Accademia Nazionale dei Lincei (1891–)[22]
Utmerkelser		17 oppføringer Nobelprisen i fysikk (1904)[23][24] Fellow of the Royal Society (1873)[7] Copleymedaljen (1899)[25][7] Faraday Lectureship Prize (1895) Leconte-prisen (1895) Royal Medal (1882)[7] Elliott Cresson-medaljen (1913)[26] De Morgan-medaljen (1890)[7] Rumfordmedaljen (1920)[27] Matteucci-medaljen (1894)[28] Albert-medaljen (1905)[29] Royal Society Bakerian Medal (1902)[7] Premio Bressa (1891)[30] Order of Merit (1902)[13] Smith's Prize (1865)[13] Rumfordmedaljen (1914)[27] Barnard-medaljen (1895)[31]
Arbeidssted		University of Cambridge (1879–1884) (verv eller stilling: Cavendish Professor of Physics)[7] Royal Institution (1887–1905)[7]
Fagfelt		Fysikk
Doktorgrads- studenter		Joseph John Thomson (1883)[32] Jagadish Chandra Bose (ukjent)[33]
Kjent for		15 oppføringer Argon Rayleigh-spredning Rayleigh–Bénard-konveksjon Rayleigh-bølge The theory of sound Rayleigh number Rayleigh-Jeans' strålingslov Rayleigh quotient Rayleigh-Taylor-ustabilitet Plateau–Rayleigh instability Rayleigh law Rayleigh length Rayleigh–Ritz method Rayleigh–Gans approximation Rayleigh–Plesset equation
Signatur
John William Strutt på Commons

John William Strutt, 3. baron Rayleigh (1842–1919) var en britisk fysiker. I 1904 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for å ha oppdaget argon. Han er også kjent for å ha oppdaget den effekten som kalles Rayleigh-spredning etter ham, og forklarer hvorfor himmelen er blå.

Strutt ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

John William Strutt var sønnesønn till Joseph Holden Strutt og Charlotte Strutt, baronesse Rayleigh. Han arvet tittelen baron Rayleigh i 1873 da faren John James og ble omtalt som lord Rayleigh.

Han var far till Robert John Strutt, også han fysiker.

• 1920 – Rumfordmedaljen
• 1899 – Copleymedaljen

• Robert Bruce Linday: Men of physics: Lord Rayleigh – the man and his work, Pergamon Press 1970

• The Theory of Sound, 2 Bände, Macmillan 1877 (Digitalisat), Reprint bei Dover
• Collected optics papers of Lord Rayleigh, Optical Society of America, 2 Bände 1994
• Scientific Papers, Cambridge University Press, 6 Bände, 1899–1920
• mit William Ramay: Argon, a new constituent of the atmosphere, Washington D.C., Smithsonian Institution 1896

• (en) Nobelprisen i fysikk 1904 hos Nobelprize.org
• (en) John William Strutt hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1904