Manfred Wörner
| Manfred Wörner | |||
|---|---|---|---|
| Født | Manfred Hermann Wörner 24. sep. 1934[1][2][3][4] Bad Cannstatt | ||
| Død | 13. aug. 1994[1][2][3][4] Brussel[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.jur. (1961; deles ut av: Ludwig-Maximilians-Universität München) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universitetet i Paris, Sorbonne Ludwig-Maximilians-Universität München Johannes-Kepler-Gymnasium | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union (1956–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Baden-Württemberg Hohenstaufen | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Baden-Württembergs fortjenstorden (1994) Eric M. Warburg-prisen (1994) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994) Æresborgerskap (1994–; deles ut av: Wäschenbeuren) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991) | ||
| Signatur | |||
Manfred Hermann Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat.
Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988 og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted i hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen i perioden som generalsekretær, men han valgte å bli i stillingen til få dager før han døde av sykdommen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok abitur i 1953, studerte han rettsvitenskap i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og tok samme år den juridiske doktorgraden med et arbeide innen internasjonal rett.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.
Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana, Christian Schwarz-Schilling, Martti Ahtisaari, Jörg Schönbohm og Klaus Naumann.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Manfred_Wörner, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012485, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wörner-manfred, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ BMVg.de: Die Träger der Manfred-Wörner-Medaille
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Manfred Wörner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Manfred Wörner på Internet Movie Database
- (en) Manfred Wörner på Discogs
- (en) Manfred Wörner på MusicBrainz
- (en) Manfred Wörner hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- www.nato.int

