Max Taut
| Max Taut | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1884 Königsberg | ||
| Død | 26. feb. 1967 (82 år) Berlin[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, universitetslærer, pedagog | ||
| Søsken | Bruno Taut[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Chorin klosterkirkegård | ||
| Utmerkelser | Berliner Kunstpreis (1955) Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1964)[3] | ||
Max Taut, født 15. mai 1884 i Königsberg, død 26. februar 1967 i Berlin var en tysk arkitekt.[4] som sammen med sin bror Bruno Taut og Franz Hoffmann drev et arkitektkontor Berlin. Max Taut var sammen med sine kolleger blant de ledende representanter for funksjonalismen i Tyskland. Blant hans mest berømte verker regnes Boktrykkernes Hus i Berlin (1924–1926) i Dudenstrasse og forbrukersamvirkets varehus på Oranienplatz (1924–1926).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Union List of Artist Names, ULAN 500004216, utgitt 2. mars 2019, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Berliner Woche, www.berliner-woche.de[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Max Taut». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 12. oktober 2015.