Neil Finn
| Neil Finn | |||
|---|---|---|---|
| Født | Neil Mullane Finn 27. mai 1958[1][2] Te Awamutu[3] | ||
| Beskjeftigelse | Låtskriver, gitarist, sanger, komponist, pianist, bassist, musiker | ||
| Søsken | Tim Finn | ||
| Barn | Liam Finn[4] | ||
| Nasjonalitet | New Zealand | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen (1993)[5] APRA Music Awards (2002) Aotearoa Music Awards (1987) Honorary doctor of the University of Waikato (2000)[6] Aotearoa Music Award for Best Solo Artist (1999) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock,[7] kunstrock, new wave, popmusikk | ||
| Instrument | Gitar,[8] vokal[8] | ||
| Aktive år | 1976– | ||
| Plateselskap | Columbia Records | ||
| Nettsted | http://www.neilfinn.com, https://www.neilfinn.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Don't Dream It's Over | |||
Neil Mullane Finn (født 27. mai 1958 i Waikato, New Zealand) er en newzealandsk musiker og sanger som i mange år var hovedmedlem i Crowded House, men han har også spilt inn soloalbum.[9]
Neil Finn skrev nesten alle sangene til Crowded House og sang alle. Finn var også medlem av Split Enz tidlig på 1980-tallet. Sammen med broren Tim Finn dannet han duoen Finn Brothers, fra 1989. Han og konen, Sharon Finn, dannet et musikalsk indie-rock/funk-prosjekt i 2011 som de kalte Pajama Club.[10][11]
I 2012 fremførte han sangen «Song of the Lonely Mountain» for The Hobbit: An Unexpected Journey.[12]
Han har samarbeidet med flere artister blant andre Yothu Yindi «Dots On The Shells» (1994), Jim Carter «Blue Smoke» (2015), Stevie Nicks «Find Your Way Back Home» (2020), Michael Burrows «Please Don’t Cry» (2020), Todd Rundgren «Artist in Residence» (2022), Neil Hamburger «Here Comes the Season Again» (2023) og Tami Neilson «Neon Cowgirl» (2025).
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Soloalbum
- Try Whistling This, 1998
- One Nil, 2001
- One All, 2002
- 7 Worlds Collide, 2002
- The Sun Came Out, 2009
- Goin' Your Way, 2013
- Dizzy Heights, 2014
- Out Of Silence, 2017
Med Split Enz
- Dizrythmia, 1977
- Frenzy, 1979
- True Colours, 1980
- Waiata/Corroboree, 1981
- Time and Tide, 1982
- Conflicting Emotions, 1983
- See Ya 'Round, 1984
- The Living Enz, 1985 (livealbum)
- Anniversary, 1994 (livealbum)
- Live in America, 2006 (livealbum)
Med Crowded House
- Crowded House, 1986
- Temple Of Low Men, 1988
- Woodface, 1991
- Together Alone, 1993
- Recurring Dream - The Very Best Of, 1996
- Afterglow, 2000
- Time On Earth, 2007
- Intriguer, 2010
- Dreamers Are Waiting, 2021
- Gravity Stairs, 2024
Med Finn Brothers
- Finn, 1995
- Everyone Is Here, 2004
Med Pajama Club
- Pajama Club, 2011
Med Paul Kelly
- Goin' Your Way, 2013 (livealbum)
Med Liam Finn
- Lightsleeper, 2018
Live-album
- 7 Worlds Collide, 2001
- Sessions At West 54th, 2025
Dvd's
- Neil Finn: Sessions at West 54th, 2000
- 7 Worlds Collide, 2001
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vf4c04, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1023932, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120854244, besøkt 5. november 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The London Gazette 53334, side(r) B38[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.waikato.ac.nz[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- 1 2 Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2111, Wikidata Q99181182
- ↑ «Neil Finn — Biography, Discography, Albums & Expert Reviews». AllMusic (på engelsk). Besøkt 4. november 2026.
- ↑ Chick, Stevie (25. august 2011). «No more Crowded House: Neil Finn's new band, Pajama Club». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. november 2026.
- ↑ «Neil Finn». Discogs (på engelsk). Besøkt 4. november 2026.
- ↑ «song of the lonely mountain the hobbit - Søk Videoer». www.bing.com. Besøkt 4. november 2026.
