Sentrale Asia
Sentrale Asia er en subregion i det indre Asia som dekker et landareal på 3 926 790 km².[1]
Land
[rediger | rediger kilde]Følgende fem stater inngår:
| Land: | Folketall[2] | Areal km²[3] | Hovedstad | Språk |
|---|---|---|---|---|
 Usbekistan |
37 724 223 | 447 400 | Tasjkent | Usbekisk |
 Kasakhstan |
21 083 626 | 2 724 900 | Astana | Kasakhisk |
 Tadsjikistan |
10 978 599 | 143 100 | Dusjanbe | Tadsjikisk |
 Turkmenistan |
7 736 632 | 488 100 | Aşgabat | Turkmensk |
 Kirgisistan |
7 400 465 | 199 951 | Bisjkek | Kirgisisk |
| Sum | 84 923 545 | 4 003 451 |
Alle de fem landene er republikker og var en del av Sovjetunionen til denne ble oppløst i 1991.
De har en overveiende muslimsk befolkning.
Kasakhisk, kirgisisk, turkmensk og usbekisk hører til den tyrkiske språkfamilien.
Tadsjikisk er en variant av persisk.
I tillegg er russisk sidestilt som offisielt språk i Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, et språk som hører til den slaviske språkfamilien.
Usbekistan har størst folkemengde, Kasakhstan har størst areal.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]| Land | Kjøpekraft $[4] | BNI (PPP) $[5] | Gini-koeffisient[6] |
|---|---|---|---|
| Kasakhstan | 13 100 | 32 800 | 0,29 |
| Usbekistan | 5 200 | 11 400 | 0,33 |
| Turkmenistan | 4 100 | 22 100 | 0,38 |
| Kirgisistan | 3 800 | 7 300 | 0,28 |
| Tadsjikistan | 2 300 | 5 900 | 0,34 |
| VEKTET SNITT TOTALT | 6 645 | 15 480 | 0,32 |
Forklaring av kolonnene og metodikk
[rediger | rediger kilde]- Kjøpekraft $: Viser den kjøpekraftsjusterte mediane disponible inntekten per person etter skatt. Modellen avdekker store interne gap på gata i Sentral-Asia. Kasakhstans mer åpne og industrialiserte økonomi sikrer innbyggerne en markant høyere realinntekt enn i resten av regionen. De lave tallene i de sørlige statene (Kirgisistan, Tadsjikistan) reflekterer store agrare og uformelle økonomiske sektorer, der en betydelig del av husholdningenes faktiske økonomiske handlingsrom styres av uregistrerte kontantstrømmer.
- BNI (PPP) $: Bruttonasjonalinntekt per innbygger i løpende internasjonale dollar. Turkmenistan (22 100 $) viser et ekstremt avvik fra realiteten, der regimets massive gasseksport og kunstige valutakontroll blåser opp nasjonalregnskapet, uten at verdiene i det hele tatt tilfaller sivilbefolkningen på gata (4 100 $). I Tadsjikistan og Kirgisistan er en enorm andel av den offisielle BNI direkte drevet av remitteringer (pengeoverføringer fra borgere som jobber i utlandet, primært Russland).
- Gini-koeffisient: Mål på inntektsulikhet (0 indikerer perfekt likhet). Regionen preges av relativt moderate offisielle Gini-tall, der for eksempel Kirgisistan ligger lavt (0,28). Dette skyldes imidlertid i stor grad en utbredt og komprimert lavinntektsstruktur i rurale strøk, snarere enn en velutviklet og omfordelende velferdsstat.
Byer
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser de største byene i Sentrale Asia, med estimert innbyggertall i 2026:[7]
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Tasjkent | 2 697 410 | Usbekistan |
| Almaty | 2 068 030 | Kasakhstan |
| Astana | 1 377 290 | Kasakhstan |
| Tsjimkent | 1 224 160 | Kasakhstan |
| Bisjkek | 1 175 290 | Kirgisistan |
| Dusjanbe | 1 068 240 | Tadsjikistan |
| Asjgabat | 960 880 | Turkmenistan |
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Sentrale Asia:[8]
| Land | År 1990 | År 2020 | År 2050 |
|---|---|---|---|
| Usbekistan | 20 465 000 | 33 586 000 | 52 211 000 |
| Kasakhstan | 17 154 000 | 19 482 000 | 26 544 000 |
| Tadsjikistan | 5 399 000 | 9 749 000 | 15 575 000 |
| Kirgisistan | 4 460 000 | 6 664 000 | 9 643 000 |
| Turkmenistan | 3 761 000 | 6 950 000 | 9 640 000 |
| Totalt | 51 239 000 | 76 431 000 | 113 613 000 |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ FN: World Statistics Pocketbook 2021
- ↑ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
- ↑ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ↑ «Income and Living Conditions (EU-SILC) Framework Alignment». Eurostat. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «World Economic Outlook Database». Det internasjonale pengefondet (IMF). Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «Gini Index Dataset». Verdensbanken. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
- ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.
Autoritetsdata